Language

Apg29.Nu

Start | TV | Bönesidan | Bibeln | Läsarmejl | Media | Info | Sök
REKLAM:
Världen idag

Min kone reiste heller ikke med Estland

Dette er en av de mest nysgjerrige av Guds fører, som jeg noensinne har vært gjennom.

Aftonbladet plakat 28 september 1994.

Aftonbladet plakat 28 september 1994.

I dag er det 25 år siden skipet Estland gikk under Østersjøen. Med dette i tankene, jeg ønsker å dele med dere min egen vitnesbyrd om Estland katastrofen fra et fantastisk kapittel i min elskede bok Den lengste natten. 


Christer ÅbergAv Christer Åberg
lördag, 28 september 2019 01:20

I dag er det 25 år siden Estonia sank, og 852 mennesker mistet livet. Bare 137 mennesker overlevde.

Passasjerskipet M / S Estonia gikk under Østersjøen 28 september 1994 under sin reise fra Tallinn til Stockholm. 

Det var 989 personer om bord, hvorav 852 døde. Av disse er de 501 svenskene. 51 svenske overlevde. Som alle overlevde de 137 menneskene.

Estland katastrofen er den største skipsvraket i fredstid noensinne i nordiske farvann. Det er også en av de dødeligste som overhodet fant sted på slutten av 1900-tallet.

Turen til Estland

Fra boken Den lengste natten av Christer Åberg.

Det var en ting som måtte skje, eller rettere sagt, kan en ting som ikke skjedde til den avgjørende møtet i Tranas finne sted. Og dette er også en av de mest nysgjerrige av Guds fører, som jeg noensinne har vært gjennom.

Etter at jeg ble frelst, jeg gikk senere i to bibelskoler. Den andre Bibelskolen var i Jönköping pinsemenighet. Navnet var kort, pinse Bible College og Pastor Leif Svensson var skolens rektor. Skolen tilhørte egentlig Viebäcks college og varte i et år. Det var veldig viktig for meg.

Siden jeg hadde stor tillit Leif Svensson, jeg holdt kontakten med ham etter skolen endte for meg. Jeg pleide da å kalle ham nå og da. Ved en slik anledning fortalte Leif at han hadde vært i det tidligere Sovjetunionen og forkynte om Jesus. Mange mennesker hadde tatt imot Jesus og ble frelst på møtene, og det ville ha vært helt fantastisk.

Hælen på mitt hjerte. Jeg ønsker å være med, skrek det i mitt sinn. Men jeg ville aldri ha tid til å reise til Sovjetunionen. En tid etter vår samtale oppløst den gigantiske imperium.

Da jeg senere kalt Leif, han fortalte meg at de ville ha en stor kristen kampanje i det tidligere kommunist palass i Latvias hovedstad, Riga. Han spurte om jeg ville være med, og jeg ville, selvfølgelig. Det var igjen helt fantastisk: Mange mennesker ble frelst og overnaturlig helbredet for ulike sykdommer sJags.

Det vil også senere bli en andre tur til Riga. Denne gangen møter i en stor idrettshall. Begge kampanjene forlatt et dypt inntrykk i mitt sinn, og jeg ønsket å være involvert i flere slike fantastiske hendelser i fremtiden.

***

Pinsekirken i Ljungby leid flere leiligheter og jeg hadde nå en gang levde i det som ligger på toppen. Det var en stor en, et loft med skråtak og takvinduer. Den hadde et stort rom og en sterkt forlenget kjøkken og en alkove som var faktisk mer som et lite rom. Jeg likte dermed godt i leiligheten, som selv hadde en liten balkong. Da jeg sto på balkongen, jeg hadde et godt inntrykk av stasjonen, som var i nærheten.

I det store avlange kjøkkenet, der jeg hadde min rød telefon med ledning, ringte jeg en dag opp Leif Svensson. (Dette var før de trådløse telefoner og mobiltelefoner tid.) Når fortalte Leif Svensson til meg:

"Vi har en stor kampanje i hovedstaden i Estland. Vi vil dra dit med et stort passasjerskip fra Stockholm. "

Hælen igjen til mitt hjerte. Jeg har veldig lyst til å komme sammen. Jeg visste hvor fantastisk det ville være fordi jeg hadde vært i de to foregående kampanjer. Men jeg hadde et stort problem. Det spelt pengene er.

"Jeg har veldig lyst til å komme sammen," sa jeg til Leif, litt trist og resignert. "Men jeg har ikke råd til turen. Jeg har rett og slett ingen penger. "

Siden jeg var på denne tiden var arbeidsledig, jeg levde på marginene. Jeg kunne aldri unne meg noe ekstra. Jeg fikk pengene fra arbeidsledighet forsikring, og det var nok bare til det nødvendige minimum. Hver sjette uke var jeg, men for noen grunn, litt mer penger. Det var på grunn av en motvirkende faktor, som jeg aldri virkelig kunne fatte. Når Leif ble fortalt at jeg ikke hadde råd til, sa han fortsatt trodde sunt

"Det er ikke noe problem. Vi vil arrangere det. Du får den turen mye billigere, og de andre ikke vet det. "

Det var på grunn av disse turene som "vanlige folk" kunne følge. De betalte billetter selv, og slik at de var i stand til å bistå på ulike måter på møtene. De var blant annet å være med og be for folk, ofte i hundrevis, som kom opp og ønsket å bli frelst. Når disse vanlige svensker ba også for folk som var syke, ble de helbredet. Dette var en veldig trosoppbyggende: En fikk med andre ord, for å være i virkeligheten når Jesus gjorde undere og mirakler: Også, jeg vet nå at Leif bibel klasse ville følge og delta i kampanjen. På denne måten fikk de en unik mulighet til å praktisere det de hadde lært i bibelskole. De ville med egne øyne å se at det fungerte å tro på Jesus.

Leif Svensson gjort en innsats for virkelig å lage god reklame for turen, slik at jeg kunne følge. Han fortalte meg hvor god kampanje ville være og hvor fantastisk det ville være å reise til state of the art passasjerferge fra Stockholm til Tallinn. Vi vil bo i sine egne lugarer på skipet, og jeg lengtet nå mer og mer der. Før vi avsluttet samtalen Leif lovet at han ville sende informasjon om kampanjen og også en fin brosjyre om luksuriøse og staselige passasjer i posten. Et par dager etter samtalen jeg hørte fra min stor stue hvor det smalt inn i brevluke i døren, og dunk av noe landet i hallen. Jeg løp mitt eget? Ket inntil Døren ren for å se om det var innlegget som hadde kommet. Ja, det var det på dørmatten. Jeg ønsket å se om brevet med informasjon om Estland turen var kommet. Alle andre e-post bokstaver, magasiner og reklame var denne gangen ikke veldig interessant. Til min glede fant jeg en stor brun konvolutt med Leif Svensson som avsender.

Jeg umiddelbart dratt den brune konvolutten med pekefingeren som en og annen bokstav kniv, trakk ut innholdet og fant det litt amatørmessig laget informasjon om Estland reise som Leif hadde sendt til meg. Mine øyne ble trukket for tidlig til den vakre, innbydende brosjyre om store luksuriøse passasjerferge som skulle ta oss til Estland.

Jeg studerte den store skip med et drømmende blikk. Kortet ble tatt skrått ovenfra. Skipet var langt og bredt der det var å reise på det blå havet med lange hvite svelle bak. Hva om jeg kunne gå med. Hva et eventyr det ville være, på mange måter.

Ja, jeg virkelig ønsket å følge, men det verke i hodet mitt når jeg bare minnet meg av den økonomiske situasjonen jeg befant meg i. Hva skal jeg gjøre? Vel, kanskje det jeg alltid pleide å gjøre når jeg kjørte på problemer eller trenger noe: Be til Gud. Jeg bøyde fordi mine knær ved sengen i det lille rommet, som var min alkove, og ba til Gud i Jesu navn. Jeg spurte ham om å gi meg de pengene som trengs for reisen. Og når du ber til Gud om å få svar på bønn - på en eller annen måte.

Jeg følte en eldre kristen par som også var mine venner. Deres navn var Ruth og Berndt og hadde en velkjent jernvarehandel i Ljungby sentrum. Nå og da, jeg pleide å besøke dem. Jeg har alltid følt velkommen i dem. Aldri noen gang var jeg nektet å komme inn når jeg ringte på døren. Og det skjedde ganske ofte.

De bodde i nærheten av vanntårnet, som var på en høyde rett ovenfor sentrum. Det tok omtrent tjue minutter å gå opp til sine brune murhus. Da jeg besøkte disse vennene inviterte meg alltid kaffe og kaker mens vi satt i den brune sofaen i den store vakre stuen.

Vi ville gjerne se kristne videoer sammen. På denne tiden, det tok likevel en videospiller når du ville se pre-innspilte filmer på TV. Ruth og Berndt var virkelig fylt med kristne filmer fra mange forskjellige kampanjer og møter rundt om i verden. Filmene var veldig interessant, og de hadde med anerkjente foredragsholdere. Deretter fikk både åndelig og kroppslig til liv når du kom dit. Vi snakket selvsagt om Jesus, og om den åndelige situasjonen i Sverige.

Ruth og Berndt alltid hadde mye å fortelle og intensiv måte. Jeg hadde også mye hjerte, så det ville ofte være for sent når vi møttes. Vi hadde alle tre har en tendens til å miste oversikten over tid. Så var det ikke rart at det ofte var blitt kveld før jeg gikk hjem. Jeg var alltid forberedt på lange netter da jeg besøkte dem.

En kveld var det tid for et nytt besøk til Ruth og Berndt. Jeg gikk ut av leiligheten min i pinsekirken, krysset jernbanestasjonen, gikk over plassen og deretter trasket opp den lange bakken. På toppen av bakken snudde jeg vant fra vanntårnet på sidegate som førte til huset deres, gikk opp de korte steintrapper og ringte på.

Nettopp åpnet døren og hilste på meg som vanlig velkommen settet. Som alltid, følte jeg denne gangen varmt mottatt av mine venner. Det føltes så godt å være sammen med dem. Siden jeg var fortsatt alene på denne tiden, var det viktigere for meg å ha gode kristne venner å sosialisere med.

Vi satt som vanlig ned i stuen TV sofa, begynte å prate, så filmer, snakket, drakk kaffe, så filmer, snakket ... Kort sagt, det vi alltid pleide å gjøre når vi møttes, og timene fløy som vanlig unna.

En gang i løpet av lang kveld, begynte jeg å snakke om reisen, som jeg så veldig lyst til å gå på.

"Min tidligere Bibelen lærer ved Bibelskolen pinse i Jönköping, Leif Svensson, vil gjøre en ny kampanje i Øst-Europa", sa jeg til Ruth og Berndt.

"For Latvia igjen?" Spurte Berndt mens han drakk en liten slurk av kaffen og tygget opp en kake.

Han ble umiddelbart interessert fordi han hadde en stor interesse for evangelisering i andre land, særlig i Øst-Europa. Videoen flimret på sine TV-skjermen, men nå var det plutselig ingen av oss var interessert i det. Den kommende turen var fokus, og det hadde selv tatt mine venners ører. De visste at jeg hadde gjort slike turer i det siste, og de visste hvor mye turene hadde betydd for meg.

"Nei, Tallinn i Estland," svarte jeg på Smitty spørsmål. "Det vil være en stor vekkelse kamper anion som, på samme måte som kampanjene jeg har vært på i Riga."

"Gøy" tabbed Ruth i mens hun helte litt mer kaffe i min tom kopp. "Kommer du?" Hun spurte, holder samtidig til kake plate for meg at jeg ville ta enda en kake for den nylig helte kaffe.

"Jeg vil virkelig liker det," sa jeg, "men det er en liten ulempe. Jeg har rett og slett ikke penger til turen, så jeg har ikke råd til å gå. "

Jeg trodde jeg gjorde egentlig ikke fordi når jeg nevnte det siste. Dette paret hadde nemlig masse penger. De tok den populære og travle butikk i Ljungby. Men vi pleide å snakke åpent om alt, så derfor var det egentlig ingen tigge for min del.

Vi fortsatte å snakke om alt, men da klokken hadde blitt halv ett, tenkte jeg likevel at det var på tide å avslutte vår fellesskap. Samtalen fortsatte en stund på døra før vi endelig skiltes.

Jeg gikk ned den lange bakken, og som vanlig hadde flott utsikt over sentrum i mørket. Street, hus og butikker vakkert opplyst i mørket på vei tilbake til leiligheten min mellom byens kino og jernbanestasjonen.

Etter at vi skilte lag den kvelden tenkte Berndt på hva jeg hadde fortalt om Estland reise. Hvis jeg ønsket å gå på tur, men jeg ikke har mulighet på grunn av manglende midler.

"Hvis Chris hilser oss igjen før turen, vil jeg gi ham penger," tenkte Berndt selv.

Disse tankene jeg visste selvsagt ingenting om. Berndt fortalte meg mye senere at han skulle gi meg de nødvendige midler, hvis jeg kommer tilbake før turen. Det rare var at jeg ikke gjorde det.

Dette var en liten del av det overnaturlige og Guds klare retningslinjer. Jeg hadde bedt om penger til turen, men jeg hadde også bedt om en kone. Gud arbeider nå slik at jeg snart ville få anledning til å få svar på bønn.

***

På denne tiden ble jeg fortalt at arbeidsledige. Hver sjette uke, jeg pleide å få ekstra penger fra arbeidsledighet forsikring, og nå var det på tide igjen. Dette hadde jeg helt glemt, men når jeg er med pekefingeren Slit åpne konvolutten fra arbeidsledighet forsikring, så jeg at de hadde satt inn ekstra penger denne gangen. Plutselig hadde jeg meg råd til turen til Estland.

Men noe hadde skjedd i mitt sinn. Interessen for å reise til Estland var ikke lenger der. Det hadde liksom forsvunnet mens jeg ventet. Det var veldig stille i mitt hjerte for den planlagte kampanje i Tallinn. Jeg hadde absolutt ikke lyst lenger å reise til Estland.

Jeg fortalte min venn Tomas, som tok meg med til pinsemenigheten og har vunnet meg Jesus, jeg nå hadde ekstra penger på kontoen. Han visste hvor mye jeg ønsket å reise til Estland, men at økonomien stikke kjepper i hjulet.

"Men da er det Guds vilje at du bør gå!" Han utbrøt spontant da jeg fortalte ham nyheten om penger. Jeg glemmer aldri mitt svar når jeg litt bistert, men med stor overbevisning svarte:

"Nei, det er det ikke."

Jeg visste ikke helt hva jeg sa. Det kom liksom ut av min munn og leppene mine. Her hadde jeg slitt og bedt om å få lov til å reise til Estland. Da jeg endelig fikk muligheten, sa jeg at det ikke var Guds vilje.

Nå etterpå forstår jeg at det virkelig var ikke jeg som sa det. Det var Ånden som hadde talt gjennom meg. For ikke å la "den åndelige" eller cocky, jeg tonet ned, men det litt ved å legge til:

"Jeg føler ikke det."

Jeg syntes det hørtes litt bedre enn å være så skråsikre. Men etter at uttalelsen om at saken ble diskutert slutt. Thomas tok aldri opp ting til - og det gjør jeg ikke heller. Noe hadde skjedd i mitt sinn om kampanjen i Tallinn. Mitt ønske var helt blåst bort, og jeg kunne egentlig ikke forstå det.

Jeg reiste steds den tiden, og jeg er evig takknemlig. Etterpå, jeg skjønner at det var Gud som på den måten hadde ført meg på en mirakuløs måte.

***

En ung kvinne i Linköping, bare noen måneder yngre enn meg, også tenkt på å gå på samme turen. Denne kvinnen hadde, i motsetning til meg, hadde vokst opp i en kristen familie. Hun ble dermed reddet, og hadde allerede rukket å jobbe som evangelist i en menighet. Noen år tidligere hadde hun møtte Jesus for fornyelse og nå levd en tildelt liv til Gud.

Noen av hennes venner hadde i lang tid forsøkt å påvirke henne til å bli med oss ​​på denne fantastiske og eventyrlige reise som det ville bety å komme til Estland. Men hun visste ikke sikkert hvor hun skulle gjøre. Ville hun følge eller ikke? Hun var virkelig i to sinn hjemme i sin to-roms leilighet i Linköping.

På bordet i hennes koselige kjøkkenet var nøyaktig samme ark på tur hjem med meg. Hun hadde selvfølgelig en kopi av den fine brosjyren om luksuriøse passasjer liner, som viste den flotte skipet på det blå havet med den hvite kjølvannet bak.

Der, i leiligheten hennes, hun hadde en bryting både med seg selv og med Gud. Hvordan kunne hun gjøre?

Kort tid senere, hadde jeg vært nede i sentrum og har gjort en sak. På vei hjem den kvelden, jeg husker det så godt, gikk jeg forbi en aviskiosk. Spesielt en av overskriftene var stikker ut fra de andre, tror jeg det var på midten av tre. Jeg kikket litt distrahert det når jeg passerte kiosken. Overskriftene, var det med store svarte bokstaver: "Ferry sank i Østersjøen i natt - over 800 døde"

Til tross for den forferdelige og sjokkerende löpsedeln, så jeg bemerket det knapt. Sannsynligvis fordi jeg antok at det var ikke i det hele tatt rørte meg, og det skjer alltid et annet sted og ikke "her". I tillegg tenkte jeg feil inntrykk, at det ikke vil påvirke oss i Sverige, men andre folk og land. Hvor ofte gjør folk, og jeg var ikke en litt annerledes denne gangen. Når ulykker og katastrofer skjer, er det alltid noen andre i verden. Det skjer ikke i Sverige og enda mindre opptatt er jeg av det. Merkelig tanke, men det kan dessverre være.

Neste morgen satt jeg stille og spiste frokost på kjøkkenet mitt jeg satt i min frokostblanding og en sandwich med salami mens jeg åndsfraværende lyttet til nyhetsbulletin på radioen.

Nyhetsoppleser snakket om en stor katastrofe i Østersjøen. Plutselig ble jeg minnet på löpsedeln jeg hadde sett natten før. En ferge hadde sunket, og mer enn 800 mennesker hadde dødd. Jeg begynte å lytte mer nøye. Reporteren sa at fergen hadde vært på vei fra Estland til Sverige i midten av natten hadde gått under bølgene i havet.

Estland? Men det ble til Estland, jeg ville ha gått på min tur? Og det var det at Leif Svensson var på reise og har sin kampanje. Han hadde også arrangert for et stort selskap som ville være. Videre til nesten alle bibelskole klassen være med.

Mine tanker ble avbrutt igjen når Nyhetsoppleser gjentok navnet på fergen som sank til havbunnen, "ferge heter Estland".

Plutselig var jeg helt fokusert og tenkte målløs: Estland? Ikke at det store båten ble kalt som ville ta oss til Estland?

Jeg stoppet å tygge på meg flak og sette ned skjeen. Sandwich med stiplet pølse la meg være, og jeg bøyde meg istedenfor å se i avisen bunken. Blant aviser og reklarnblad Jeg så for brosjyren til raskt å få vite navnet på skipet.

Det gikk ikke lang tid før jeg fant den. Ikke uten frykt Jeg så på bildet med den gigantiske skipet som reiste stolt på sjøen med skummende bølger bak. Øynene mine søkte ivrig for skipets navn, som ble skrevet i klare sorte bokstaver på den store fergen. Skipet på bildet baren faktisk heter Estland.

Jeg stirret på brosjyren vakkert bilde. Nyheter stemmen jeg hørte ikke enda lenger. Det eneste som nå eksisterte i mitt sinn var navnet på skipet: Estland. Jeg leste den om og om igjen. Den lille baltiske landet stolthet M / S Estonia hadde sunket til bunnen. Min venn Leif Svensson og hele hans selskap hadde nok vært om bord. Og jeg ville også ha vært involvert.

Når gikk det opp for meg at det virkelig var Estland som har falt, toted opp spørsmålene i hodet ditt. Jeg satt for en lang stund ved kjøkkenbordet og stirret på den lille amatørmessig reklamebrosjyre om kampanjen og mye mer profesjonell brosjyre Estland, nå tilsynelatende ligger på den baltiske havbunnen. Nesten uvirkelig og litt uklart, så jeg de to brosjyrer mens jeg prøvde å sette sammen bildet av hva som skjedde. Mine tanker gikk til Leif Svensson. Plutselig slo det meg at jeg skulle ringe sin kone, Sara. Hun ville ikke gå på tur denne gangen, som hun noen ganger gjorde. Hun hadde blant annet, etterfulgt av Riga på samme tur jeg ved en annen anledning. Men denne gangen hadde hun valgt å holde seg hjemme. Jeg løftet rød ledning telefon og ringte 036 nummer til Jönköping.

Bare noen få signaler kan skje før hun svarte. Sannsynligvis Sara satt og så på telefonen den dagen, fordi det var nok mange som ringte og ønsket å høre hva som hadde skjedd. Leif hadde mange venner og kjente selvfølgelig også mange mennesker gjennom sin oppgave. Sikkert var det også mange familier av studenter som ønsket å søke mer informasjon om sine kjære. Sara bekreftet at Estland var skipet Leif og hele partiet var på. Så hun sa en setning som jeg aldri vil glemme:

"Men jeg har ikke så mye håp ..."

Hun hadde derfor ingen håp om at Leif hadde klart seg. Og det gjorde han ikke. Han og de andre pastor, Lennart Carlsson, sammen med mye av Bibelen klasse, resten av partiet, og hundrevis av andre ble drept den kvelden i dypet av havet når Estland sank i femten minutter.

***

Jeg har tenkt på dette arrangementet mer enn én gang. Jeg kunne ha vært om bord Estland. I stedet for å følge med på turen til Estland, jeg valgte å bli hjemme, fordi jeg ikke "føler" for det.

Kvinnen fra Linköping, forresten, heter Marie, bestemte for noen grunn til å reise til Israel i stedet til Estland - selv om hun i utgangspunktet besluttet å bli med Leif Svensson kampanje tur.

Da jeg lærte senere at jeg skjønte enda mer hvor utrolig Gud hadde ført henne og meg.


Fra boken Den lengste natten av Christer Åberg utgitt av Semnos utgivere . Kapittel 2: Journey med Estland. Sider 25-36.


Publicerades lördag, 28 september 2019 01:20:06 +0200 i kategorin och i ämnena:


13 kommentarer


x
Troende
lördag, 28 september 2019 04:27

Jag vaknade den natten,blev orolig, fick se en syn, ett fartyg i nöd.

Svara

x
RH
lördag, 28 september 2019 12:54

Så fängslande och bra skrivet! Jag läste nyss även en artikel som publicerades i Expressen i morse om en man vid namn Mats Hillerström, som faktiskt var en av de 6 personerna i bibelskoleklassen som överlevde fartygskatastrofen. Hans livsberättelse var också mycket stark och vittnade om Guds omsorg
och ledning mitt i de allra svåraste stunderna i livet.

Svara

x
Lena Henricson
lördag, 28 september 2019 14:58

Så fantastiskt,Christer,att Gud räddade dig och Marie och Dessan och er lille son,som du säkert får möta i himlen. Ja,Guds ledning är underbar! 🙂

Svara

x
Lars
lördag, 28 september 2019 16:52

För Gud är inget omöjligt. Herrens vägar är inte våra vägar. Man ska öppna sitt hjärta inte sitt förstånd.

Svara

x
Roger T. W. svarar Troende
lördag, 28 september 2019 20:40


Sådana här vittnesbörd behöver vi. Du fick veta att det var fara på sjön. Jag åkte med fartyget när det tillhörde Viking Line. När jag fick den första rapporten om katastrofen gick den inte in. Min brors vän överlevde och blev snart gråhårig. En granne förlorade båda sina föräldrar.

Det är svårt att tro på den officiella historieskrivningen. Sanningen ska döljas.

Jag varnades för andra saker och förstod inte varför förrän senare. Det var tur att jag lydde.


Svara

x
Sandra
söndag, 29 september 2019 01:25

Påminns av hur viktigt det är att Gud och inte jag leder...

Svara

x
Lukas
söndag, 29 september 2019 15:06

Fartyget körde för fort i hög sjö som det inte var godkänt för, bogvisiret slets loss vilket de inte såg från bryggan, fartyget vattenfylldes, kantrade och sjönk. Behövs det någon mer förklaring? Mystiskt med personer som ska ha klarat sig och sedan försvunnit...

Svara

x
Jessica
söndag, 29 september 2019 15:35

Det var ju underbart för de som överlevde Estonia-
katastrofen. Varför en del frälsta människor klarade sig och andra inte kan vi nog inte svara på.
Många frälsta unga bibelskoleelever dukade under för det kalla vattnet. Betyder det att de inte var ledda av Gud, eller lyssnade till Hans röst? Nej, jag tror inte det!
Säkert hade det betts mycket för dessa ungdomar
innan de begav sig iväg på sin resa🙏det är jag övertygad om. Gud ville inte att en enda av dessa
heller skulle dö.
Vi små människor kan inte förklara allt ont som händer, även de människor som är frälsta.

Svara

x
Sandra
måndag, 30 september 2019 00:27

De där ungdomarnas närvaro på båten kan ha varit någons sista chans att ta emot Jesus. Vi kanske hittar en bärgad skara från Estonia hemma i Himlen Tack vare dem. Nej, jag tror inte att Gud ville detta! Men nog är det likt Gud att alltid göra något gott mitt i kaoset!

Svara

x
AnnMarie svarar Jessica
måndag, 30 september 2019 19:45

Du har så rätt.
Vi kan inte förklara allt ont som händer och även drabbar kristna och när en del ändå försöker förklara varför blir det oftast så osmakligt att man mår illa.

Svara

x
Jessica svarar AnnMarie
tisdag 1 oktober 2019 21:11

Ja, jag måste hålla med dig Ann-Marie.
Skulle Gud ha talat till en del av de frälsta som tänkte åka med Ms Estonia, för att skydda dem, men inte till alla? En hel bibelklass med ungdomar som bara hade goda intentioner- varför skulle han inte ha talat till dem att stanna hemma?
Vad jag förstår så klarade sig 6 st av dessa 21 elever.
Många hade säkert bett för ungdomarnas resa innan de gav sig iväg!
Ibland försöker vi kristna förklara allt ont som händer så svart och vitt!
Men allt är inte så enkelt. Det är bättre att säga till ofrälsta mänskor när de frågar att vi inte förstår allt.
Det är bättre att göra det än att försöka snickra ihop en egen förklaring som de förr eller senare genomskådar.

Svara

x
AnnMarie svarar Jessica
tisdag 1 oktober 2019 21:39

Ja man måste kunna prata om erkänna att man inte fattar allt och att man undrar varför Gud inte griper in "när Han borde"

En del kristna vill inte erkänna att det är så att Gud uppenbarligen inte alltid vill gripa in.De säger istället att Han inte kan.
Vem vågar/vill tro på en Gud som inte kan?

Svara

x
Jessica svarar Jessica
söndag, 27 oktober 2019 17:50

Även vi som är frälsta måste medge
att det finns något som heter ”slumpen”.
Allt är inte förutbestämt.
Det är inte heller fel att erkänna att vi inte begriper allt som sker, speciellt inte allt ont.
Jag har nämnt den här devisen tidigare här på sidan Äkta vara- vara äkta!
( ett kristet studiematerial för ungdomar i pingst,
från slutet av 90-talet)
Jag tycker det är så bra. Vi har den äkta varan, men det gäller också att vi är äkta.🙏

Svara

Första gången du skriver måste ditt namn och mejl godkännas.


Kom ihåg mig?

Din kommentar kan deletas om den inte passar in på Apg29 vilket sidans grundare har ensam rätt att besluta om och som inte kan ifrågasättas. Exempelvis blir trollande, hat, förlöjligande, villoläror, pseudodebatt och olagligheter deletade och skribenten kan bli satt i modereringskön. Hittar du kommentarer som inte passar in – kontakta då Apg29.

Nyhetsbrevet - prenumerera gratis!


Senaste bönämnet på Bönesidan

onsdag 20 november 2019 12:13
Kan ni hjälpa mej att be att min syster blir frisk och fri från allt sjukdomselände??

Senaste kommentarer


Aktuella artiklar



Stöd Apg29:

Kontakt:

MediaCreeper Creeper

↑ Upp